søndag 27. november 2011
2 bilder i tidligere innlegg er plassert feil
Vi beklager denne feilen. Der Arletta sitt bilde er står at hun heter Alina og visa versa, i et tidligere innlegg. Teksten har havnet feil ved opplastning. Nå er det imidlertid rettet opp. Alina og ARletta er såpass kjente katter.
Første bilde: Alina Dostoyanie Sibiri. Datter til Yasha
Arletta. Datter til REmbo
tirsdag 15. november 2011
Tannsykdom på katt.
Det finnes noen adferdsforandinger vi bør se nøye på hos katt, slik som: Dårligere appetitt, drikker mer/mindre enn tidligere, atferdsforandring, snørrete, sikling, misfarging, dårlig ånde og knekte tenner. Det vanligste symptom på at en katt har vondt i tennene er at den slutter å spise tørrfôr!
De mest vanlige tannproblemene på katt er følgende:
- skade/brudd på tenner
- tannsteinsdannelse med påfølgende tannkjøttbetennelse(gingivitt) og betennelse rundt tenner(periodontitt)
- FORL (feline odontoclastic resorptive lesion)
Skade/brudd på tenner
Ukastrerte hannkatter får ofte skader på hjørnetennene når de slåss. Venstre hjørnetann i overkjeven ser ut til å være spesielt utsatt. Ved brudd av tenner og ofte ved brudd av hjørnetenner blir tannroten blottlagt og en får raskt betennelse i tannroten(rotspissabcsess), rundt tannen(periodontitt), samt betennelse i selve kjevebeinet(osteomyelitt). Hele prosessen er svært smertefullt for katten. Behandling er å fjerne skadete hjørnetenner ved å trekke dem ut.
Kontakt veterinær hvis katten får tannstein eller tannkjøttbetennelse. Du vil da se en rød stripe/rand langs tannfestet. katten skifter tenner i 4-6 måneders alder, og i denne perioden kan tannkjøttet være rødt og irritert.
Feline odontoclastic resorptive lesjon (forl) er en av de vanligste tannsykdommene hos katt. 60-70% av alle katter får det.
Årsaken til att katten kan utvikle Forl er ikke kjent, men det finnes en del teorier. Det forskes også på dette. Vi vet at kattens tenner er annerledes enn hos menneske og hund. Fra naturens side skal katten "klippe" istykker maten, og slite sitt bytte i stykker. Katten har en tynnere og mykere emalje. Vevet under emaljen er også mykere. Forklaringen er som sagt at katten er et rovdyr, og dagens tørrfor er ikke tilpasset katten sine tenner.
Forl gir mye smerte i tennene til katter. De mister også tyggeegenskapene sine. Man bør også undersøke om andre sykdommer kan være tilstede, slik som diabetes og hypertyreose. Hvis katten er under 2 år bør man se etter andre årsaker enn FORL. Ingen har ennå skikkelig identifisert etiologien og patogenesen av forl. Årsaken kan godt være multi-faktoriell. Forekomsten av sykdommen er mye høyere i dag enn det var i 1950. Man tror at maten har endret seg opp gjennom årene. Ending av næringsstoffer, endring av fastheten (tyggemotstanden) og eventuelle konserveringsmidler bør undersøkes. Vitamin A eller en diett med høyt innhold av kalsium og lavt innhold av fosfor, har vist seg å øke forekomsten av forl. En diett med høyere innhold av fiber og favorisering av tyggeadferden, har vist seg å redusere plakkdannelse.
Virusinfeksjoner og vaksinering bør også betraktes som mulige medvirkende faktorer. Flere dyr er nå vaksinert mot flere sykdommer. Tilstedeværelse av virus har vært forbundet med oral inflammasjon. Forekomsten av calicivirus smitte er høyere blant katter med oral inflammatorisk sykdom enn i den generelle kattepopulasjonen. Katter med immunsvikt som er forårsaket av FIV eller FeLV har ofte kronisk oralbetennelse, selv om de fleste katter med forl tester negativt for disse to virusene.
Andre medvirkende faktorer er anatomien i tennene, hyppig oppkast, og kraften i tennene ved tygging. Katter som kaster opp ofte har høyere forekomst av forl. Årsaken er magesyrens tæring på tannemaljen og vevet.
De fleste tenner med forl bør trekkes ut. Restaurering er sjelden vellykket unntatt i spesielle tilfeller.
Sibirkatt og FORL
Det kan se ut som om noen katter er mere rammet enn andre. Sibirkatten er ikke noe unntak fra kattepopulasjonen som sådan. Det kan se ut som om noen linjer er mere utsatt for FORL. Vi har foreløbig hørt om tannproblemer på 3 av våre avkom. Vårt oppdrett vil publisere mer når vi har fått grundig informasjon om årsaken til tannsykdommen på disse kattene. Det gjelder 2 katter fra samme kull og en godt voksen katt. De samme linjene ligger bak. Vi ber imidlertid Sibirkatteiere om å informere om tannsykdom på katt.
Cathrine 2011
torsdag 27. oktober 2011
Om å velge kattunge til avl og show.
Artikkel som sto skrevet i SIB nytt. selskapet Sibirisk katt i Sverige sitt medlemsblad.
Siberikos Junise of Cirkumpolare
Når man skal plukke ut en kattunge for videre avl så er det viktig å se på vekt, psyke og helse fra fødselen av. Det er viktig å følge utviklingen fra fødsel og fremover. Hvis man skal plukke ut en kattunge fra et kull så bør man vente lengst mulig før man bestemmer seg. Regelen om at man ofte ser hvor lovende en kattunge er etter 5-7 uker gjelder ikke alltid.
Når man planlegger å kjøpe en katt til avl så må man først og fremst sette seg inn i linjene. Man bør ha førstehånds kunnskap om hva det er man kjøper. I en stamtavle bør man finne ut om det er stabile katter bakover som gir god helse og god type. Finnes det sykdommer i linjene, og krysser linjene seg bakover slik at gode eller dårlige egenskaper forsterkes. Vi har noen katter bak i mange stamtavler som er stabile og som gir god type.
Hvordan skal en god Sibirkattunge se ut.
I ditt valg av kattunge som skal føre ditt oppdrett videre gjennom sine gener, er det viktig at man har kunnskap om hvordan man ser at en kattunge er lovende. Ingen kan garantere en katt sitt fremtidige utseende, men vi har noen maler vi kan gå etter, som sjelden tar feil. En god kattunge har en god fødselsvekt. Over 100 gram. Gjerne 110-120 gram. I store kull kan kattungene ha en litt lavere vekt uten at det har betydning. Vi ønsker størrelse på rasen og da bør store dyr velges ut. Nå vil vi også si at man ikke skal stole blindt på fødselsvekt hvis andre kattunger går forbi i vekt og størrelse. Den minste ved fødsel kan bli den største men det hører ikke med til det som er mest vanlig. Det første vi ser etter når kattungene har kommet til verden er hodet. Hodet SKAL være stort på en god kattunge. Proposisjonene er faktisk nesten på plass fra fødselen av. En sterk kattunge søker relativt raskt til mors bryst for å suge melk. Dette er også et godt tegn med hensyn til videre avl. Faktorer som også er viktig å tenke på er overlevelse. Hvordan overlevelsen på denne naturrasen er uten for mye menneskelig innblanding. Må man hjelpe kattungene mye, eller er dem sterke fra fødsel av slik at de selv kan lete seg fram til mat. Vi bør også se på moren. Hvordan er hun som mor? Hvordan er hennes fødsler? Selv om du velger ut en hanne, så fører han genene videre hvis mor har tunge fødsler, og dårlig overlevelse på kattunger/svake kattunger som trenger mye hjelp. Vi vil her påpeke at en svak kattunge som blir syk de første 14 dagene sjelden overlever, men dette er en annen sak som fortjener en egen artikkel.
Man må ikke avle på linjer med sykdommer. Dette svekker rasen på sikt. Vi har god diversitet i Sibirkatten. Argumenter om at populasjonen er liten og at vi må sikre alle linjer er feil. Alle linjer ER ikke gode for rasen. Som gode oppdrettere MÅ man selektere.
Generelt sett skal en kattunge mellom 6-8 uker være rund og fyldig med runde former og kraftige labber.
En liten uformell kattunge standard:
Hodet.
Hodet skal være stort og formet som en trapes. Trapesen er til stede fra fødselen av. Katten skal ha en relativt kort panne og være flat på toppen av hodet. Hodet skal være stort ved fødselen av. Profilen er uten stopp der det butter mykt oppover fra nesen mot
pannen. Etter hvert som kattungen vokser er det viktig at hodet holder proposisjonene. Det skal fortsatt være kraftig. Det er viktig at hodet er lengre fra nesetipp til bak i skallen, enn bredden fra kinnben til kinnben. Oppdretter må ha i tankene at lengden på hodet vil slutte å vokse rundt 1 år, mens hodet bredder seg til katten er 4-5 år. Dette gjelder særlig hannene. Hunnene har liten vekst i bredden etter 2,5-3 år. Snuten skal ikke være spiss i noen stadier av kattens vekst. Viktig!!
Det er viktig å ha i tankene at en hunnkatt ikke bredder seg så mye som en hannkatt. En hunnkatt kan ikke være så lang i hodet som en hanne skal være, i forhold til bredden. Ellers kan en hunnkatt lett bli spiss i snuten. Hun får da en NFO look.
Det er motsatt med en hannkatt som ikke har nok lengde i skallen (altså fra nese til bakhode), i forhold til bredden. Han kan lett bli like bred i hodet som hodet er langt. Dette ses svært godt på hanner rundt 9-12 måneder. Da skal hodet være en del lengre enn bredden. Skjer denne feilen så er katten utenfor standarden i de fleste forbund. Du har en katt med perserlook og samme hodefasong som en Britisk korthår. Hodet er en av de tingene som vesentlig skiller Sibirkatten fra de andre skogkattrasene.
Ører.
Ørene på en kattunge skal være Medium til medium minus i størrelse med en åpen base. Avstanden på ørene skal være slik at man får lengden på et øre i mellom. Dette i forhold til den aktuelle ørestørrelsen til katten man måler. Det er liten forskjell her og på voksne katter. Ørene er ofte store på kattunger i forhold til voksne og stanser i veksten rundt 1 års alder.
De skal være mykt rundet og bøyet en liten anelse fremover. Har ørene tufser er det å foretrekke.
Øyne:
Medium i størrelse med god bredde i mellom. Det ytterste hjørnet skal skrå litt oppover. Fargen på en kattunge sine øyne er ikke utviklet og kan være litt brunlige uten at det er feil. Ofte får kattene sin øyenfarge innen de er 1 år. Øynene må ikke være for runde, sitte for tett eller være for store og stirrende. Blikket til katten vil ikke rette på seg når katten utvikler seg. Stirrende øyne som liten betyr stirrende øyne som voksen. En fargeskala fra gult til grønt var fra gammelt av veldig riktig for rasen.
Kroppen:
En god Sibirkattunge er rund i kroppen. Bakbena er litt lengre enn frambena og dette er tydelig fra rundt 10 uker. Labbene skal være store og runde. Hele kattungen skal være som en liten bjørn. Runde former, kraftig med sterk benstamme. Benstammen SKAL være sterk fra katten er liten. Den må ikke kjennes spinkel ut eller være «løs». I kattungens vekst etter 12 uker kan den være litt hengslete. Vi sier at den har blitt tenåring. Det eksisterer frustrasjon hos dommere som dømmer katter i denne alderen. Sibirkatter har en tendens til å vokse litt usymmetrisk.
Pels:
Pelsen fortjener et eget punkt i artikkelen med hensyn til dens utvikling. Pelsen på en kattunge kan variere en del. Noen kattunger er mer pelset enn andre. Her er det viktig å se på foreldrene og linjene sin pels hvis du er i tvil. Med hensyn til avl må du kanskje vente med utvelgelsen til pelsen har vokst mer ut. Dette kan være spesielt nyttig hvis du ønsker å avle deg vekk fra myk pels. Det er også viktig å understreke at noen farger har naturlig mykere pels enn Tigrete og spottede katter av klassiske Skogfarger. Disse skal ha en litt stri pels. Tabbykatter kan også ha mykere pels (N 22 katter), men det gjelder ikke alle. Man skal mellom 10 og 12 uker kunne se og kjenne på kattungen sin ryggpels mot halen. Denne skal ha noen “crispy, striere” hår i forhold til underpelsen. Det kan være en god indikasjon på at pelsen blir bra, men man kan ikke være 100 % sikker på en kattunge.
Feil
Rett profil, katt med Perser trekk, lang, tynn, lite hode, flate og svake kinnben, hengende overleppe, små runde og dype øyne, øyne som sitter for tett, store eller tette plasserte ører, rette og ører som sitter høyt, perserører (små lavtstående, friserte med mye pels), for kort, for lang kropp med svak benbygning, små, slank og lang hals. Halen på en kattunge er ofte ganske kort i forhold til voksen. Dette er naturlig og vokser seg til.
Noen ord til ettertanke…
Man kan ikke unnskylde en dårlig katt med å si at den tilhører en linje som utvikler seg sent. Visse karaktertrekk SKAL utmerke seg tidlig. Med hensyn til avl kan man forsterke egenskaper, eller hente inn egenskaper fra en annen linje. Da vil avlen komme inn i et langsiktig program som tar hensyn til å hente inn eller fjerne visse egenskaper. F1, F2, F3… Dette kan sammenlignes med å avle ut CS-genet av Sibirkattstammen. Det kan ikke gjøres i bare en paring, men må skje over tid. Det samme gjelder med feil. Det tar ofte lang tid å avle disse ut. Det er ikke riktig å ta en god katt og parre denne med en dårlig katt, i den tro at man får noe midt i mellom. Med det mener vi at det ikke blir langsiktig. Kattungene får genene enten fra mor eller far med hensyn til det som blir uttrykt. (fenotypisk = det vi ser). Vi kan ofte se likhet helt tilbake til tippoldeforeldre og lengre.
Når man skal velge grunnkatter i sitt oppdrett så er det viktig å velge gode katter. Med det mener vi rasetypiske katter med gode gener og god helse. Vi har linjer som gir gode rasetypiske katter. Skal du velge ut en kattunge så bør du velge en som typemessig utmerker seg tidlig. En ny oppdretter bør velge en stabil linje som ikke gir noen store overraskelser. Når en bonde skal så frø så legger han et godt grunnlag først. Han velger frø som gir god kvalitet og god avling. Dette er en god metafor for å bygge opp et godt oppdrett av Sibirkatt. Å jobbe med foundation er vanskelig og et langsiktig arbeid. Man må være villig til å ta risiko (prøve og feile), og ikke la dårlige dyr eller dårlige kombinasjoner føre sine gener videre.
Cathrine & Dag Kristiansen
Cirkumpolare Siberian Cats
www.cirkumpolarecats.com
tirsdag 13. september 2011
29 september 2005
I dag så kom vi frem til Tyomen klokken 08.00 Russisk tid. Klokken var da 04.00 i Norge. Marina og familien møtte oss på togstasjonen og vi reiste hjem dit. Dette er fantastiske folk og oppdrettere av Sibirkatten. Jeg gleder meg til å se våre 2 katter.
Jeg har fått pannekaker til frokost som Marina har laget. Kjempegodt. Og kattene her er helt fantastiske. Veldig forskjellige fra mange av de Europeiske Sibirkattene. Jeg ser urkatten lang veg, og disse kattene har noe villt over seg. Nå har jeg sett Rembo for første gang og holdt han. En av verdens mest berømte Sibirkatter i live. De fleste har bare sett han på bilder. Cathrine, han er helt fantastisk. Disse linjene er noe av det beste som har hendt oss i Norge. Arlina og Arletta er så flotte i type og kjempegodt sosialisert. De kommer på fanget og koser hele tiden. Marina har gjort en fantastisk jobb med dem. Hun har masse bilder og dokumentasjon på Sibirkattens fortid. Jeg skal ta med meg dette hjem og brenne det på en CD. Dette er helt fantastisk for vår forsking Cathrine.
Vi har vært en tur i centrum av Tyomen og på et museum. Marina sin mann tok bilder av meg ved siden av en Mammut som var funnet 50 mil her i fra. Den ser ut som den lever. Utrolig godt bevart. Nå reiser vi på et handlesenter. Skriver mer senere. Elsker deg Cathrine og gi klem til barna...
Rembo. Far til Alina. Fantastisk katt som jeg fikk den ære av å se og holde i dag den 29 september
Vår katt Alina. Datter til Rembo. Hun er bedre enn på bildet og jeg er ikke skuffet over det jeg så
Vår katt Arletta. Har den berømte Yasha fra Krasnyjarsk som far.
Vi har senere vært inne i byen. Tyomen er en eneste byggeplass for tiden. De pusser opp og bygger nytt, men stilen er den samme som før. typisk østeuropeisk. Jeg satt i bilen med familien og spurte om vi skulle ta en kopp kaffe. Da kjørte dem hjem og lagde nydelig kaffe til meg. Roman kjeftet litt på meg og sa at jeg ikke måtte avtale ting med dem uten han. Å gå på kafe i Tyomen er så dyrt at det har vanlige folk ikke råd til. Jeg skulle heller ha sagt at jeg inviterer alle på kaffe. Men det var jo det jeg mente. Men jeg fikk i hvertfall en etterlengtet kopp hjemme av Marina. Middagen de serverte var nydelig. Poteter og sopp stekt i olje, og paprika med kjøttfyll. Begge deler smakte nydelig og det ble servert med rømme til. Ellers så har kvelden gått med til å prate Sibirkatt. Jeg har lært masse nytt. Blant annet at det finnes 3 forskjellige standarer bare lokalt i Sibir. Og alle disse standarene er riktige. En annen ting er mønstrene på Sibirkatten. EMS-kode 21 betyr "ticked mackrell" i Russland. Derfor kommer så mange Russiske katter til oss med denne fargekoden, og FIFe liker den ikke. I Europa står denne fargekoden for ubestemt farge. Snakk om å missforstå hverandre på tvers av kontinenter og språk. Jeg lærer hele tiden. Dette er et frodig sted for Sibirkatt kunnskap, og jeg reiser hjem med hele historien om Sibirkatten og opprinnelsen. Fantastisk for vår forsking Cathrine.
Ellers så har våre 2 katter vært hos dyrlegen nå i kveld. De har blitt microchippet med ISO-godkjent chip, og vi hadde sendt micro-chipper fra Norge. Jeg hadde med meg Dronotal til behandling av bendelorm. Det er et krav at kattene må behandles med det innen 10 dager før avreise, og innen 7 dager etter at de har kommet hjem. Marina tok det med seg for å ta det hos veterinæren. Må jo ha bekreftelse i passet på at dette er gjort. Jeg måtte dessverre bli hjemme, for prisen hadde blitt skyhøy hvis jeg, en vestlig mann hadde vært med. I hvertfall når kattene er våre. Så Marina reiste til veterinæren for å ordne de siste forberedelsene med kattene. Klokken har blitt mye. jeg skal legge meg nå. Jeg har studert så mye gamle bilder av Sibirkatten, artikler og dokumenter. Dette er en oase for en Sibirkattinteressert. Men nå må inntrykkene fordøyes. Ringte min kone i kveld for å fortelle om alt og for å si god natt...
Jeg har ikke fått tid og hadde dårlig forbindelse med internett i Tjumen. Reisen har gått fint og bildene fra reisen skal jeg legge ut så fort de er redigert
Dag-Halvard Kristiansen
Cirkumpolare Siberian Cats
www.cirkumpolare.no
28 september 2005
Jeg er ikke vant til tidsforskjellen og at solen titter inn gjennom vinduet før noen i Norge har stått opp. Vi har nå 3 timers tidsforskjell. På mobilen min så står det at vi er inne i Kabanområdet. Jeg er kjempetrøtt etter en urolig natt på et humpete tåg. Tanken på at vi skal sitte på dette tåget i hele dag og neste natt er ikke oppmuntrende. Roman sover og jeg venter på at han skal våkne. Han må be om kaffe til meg, noe jeg må ha for å våkne. Når jeg tilslutt får meg kaffe så er den i poseform med melk. Huff!!
Toalettene er så som så på toget. Jeg tok heldigvis med meg 2 ruller av Norsk toalettpapir hjemmefra. Roman har pratet med konduktørene slik at vi får oss en dusj. Vi får lov til å bruke den dusjen som er forbeholdt personellet. Det er i hvertfall litt fordeler med å være utenlandsk, men vi må betale rubler for dette også.
Jeg prøvde å gå ut på perrongen for å ta meg en røyk. Måtte bare springe inn igjen etter nærmest å ha blitt overfallt av mennesker som vil selge meg glassting. De banker og hamrer på vinduet hver eneste gang vi stopper på en stasjon. Det er om å gjøre å skrike høyest for å vise oss det de selger gjennom vinduet. Plagsomt. Så nå tar jeg meg en røyk mellom 2 vogner isteden.
Roman sprang ut på en tågstasjon for å skaffe litt mat til oss. Han kom inn igjen med nydelig kall mat innpakket på en tallerken. Dette var også noe folk solgte på stasjonene. Så nå koser vi oss med kald kylling, poteter og noe grønt. Kjempefersk og godt. Roman er vegetarianer og spiser poteter som han har fått tak i. Heldigvis så kjøpte han 2 middager slik at jeg kan kose meg i kveld også.
Jeg kjeder meg nå på kvelden. Dagen har gått på et vis. Jeg har med meg lesestoff og får med det tiden til å gå. Det vi ser ute gjennom vinduet er endeløse stepper, skog og tundraer, små kollonihager, rosa hus og endeløse rekker med grå høyblokker i byene. Et gufs av kommunist tiden. Men naturen er fasinerende. Jeg savner Cathrine. Hun skulle ha vært med. Jeg vet hun sitter hjemme og bare venter på Sibirkattnytt.
Sibir 27 september til 4 oktober 2005. Cirkumpolare henter noen av sine foundationkatter.
27 september 2005.
Jeg står opp hjemme klokken 05.00.for å rekke bussen til Oslo klokken 06.30. Jeg må ha litt tid sammen med min kone før jeg drar. Hun er litt lei seg for at jeg skal reise, og jeg synes alltid det er trist å reise fra min kone og mine barn.
Flyr Aeroflot fra Gardemoen. Flyet går klokken 11.30. Flyturen er kjempefine med bra flyvær, men litt turbulens. I dag er det dårlig vær når jeg reiser fra Oslo. Vi har sikkert fått restene av stormen Rita over oss. Pratet i går med Vicky i Texas. Hun er fra Tomsk i Sibir, men bor i Dallas men sin Amerikanske ektemann, og er oppdretter av Sibirkatten. De ble skånet for mye av stormen som kom over Dallas i for av kraftig regn. Turbulensen hadde vært større hvis jeg hadde flydd nordover p.g.a. fjellene. Jeg flyr over Sverige, Åland, Finland og de Baltiske statene til Moskva. Terrenget er flatt nesten hele vegen så flyværet har vært bra og turbulensen liten i forhold til været.
Lander i Moskva 14.05 Norsk tid. Her er klokken 16.05. Altså 2 timer forskjell. Roman møter meg på flyplassen, men FOR en kø gjennom passkontrollen!! Alt går fint og visumet mitt er i orden. Vi reiser med T-banen gjennom Moskva mot togstasjonen. Jeg får ikke sett så mye til Moskva, men vi stopper på en bistro og spiser middag før vi går på toget. Roman bestiller biletter til Tyomen og jeg er glad for at det går et tog i dag.
Sitter på toget som gikk klokken 20.00 på kvelden Norsk tid. Gulvet i tågkupeen er smakløst malt rosa. De er glad i farver. Heldigvis fikk vi tid til å handle mat før vi reiste. Jeg plugget inn mobilen i en stikk kontakt i gangen på toget, men mobilen ble tatt i fra meg av konduktøren. Jeg var uten mobilen i flere timer før Roman klarte å få den tilbake. Det viste seg at det ikke var lov til å lade telefonen på toget. Den måtte lades på konduktøren sitt kontor. Jeg måtte betale noen rubler for å få den tilbake. Jeg tror bare at de skulle tjene seg noen penger. Pengene stikkes nok i egen lomme.
Har fått spist litt så nå legger vi oss. Vi har en liten sovekupe. jeg kan jo til slutt nevne at Roman er en venn av Cathrines mor og en venn av familien. Han har ofte besøkt oss i Norge, men kommer fra Sibir. Derfor går det så bra på denne reisen. Roman er med som tolk. Ingen som jeg har møtt foreløbig snakker Engelsk. God natt!
mandag 9. mai 2011
Om Sibirkatt, type og bedømmelse
Sibaris Ceriy Dostoyanie Sibiri*RU of Cirkumpolare. Født i 2005. Import fra Krasnoyarsk. I sommerpels
Det er ikke enkelt å drive oppdrett av Sibirkatt når ingen er enig i hvordan Sibirkatten skal se ut. "Det er viktig at oppdretterne kommer med innspill til dommerne om hvordan vi ønsker at rasen skal se ut". Disse ordene kom fra FIFe sin president Annette Sjödin på en utstilling i Oslo i 2007. Dette er vi veldig enig i, men det er umulig når mange oppdrettere og dommere ikke vet hvordan rasen skal være. Det er ikke enighet om det. Det finnes ikke bare en måte å dømme Sibirkatten på men like mange bedømmelser som det finnes dommere. Vi som er oppdrettere bestemmer ikke lengre hvordan vår egen rase skal se ut. Det er dommerne som bestemmer og en del av dem dømmer direkte feil og dårlig. De har så stor makt til å påvirke en rase, og nye oppdrettere suger til seg av deres såkalte kunnskap. Hva skal man si til en nybegynner som nettopp har vært på utstilling og fått flotte bedømmelser på sin sibirkatt, når denne Sibirkatten overhodet ikke er noe å rope hurra for. Hvems ord veier tyngst? Erfarne oppdrettere eller dommeren som kanskje i tillegg driver med en helt annen rase privat. Selfølgelig vinner ofte dommerseddelen, dette verdipapiret der det står svart på hvitt hvor fin Sibirkatt man har. Jeg var på en utstilling der en Sibirkatt fikk sitt siste cert og ble Europa Champion. Denne Sibirkatten var fin som katt, men jeg ville aldri kunne sett at det var en Sibirkatt uten å ha sett stamtavlen. Denne katten er Europa Champion fordi eieren har tatt den med på mange nok utstillinger. Til slutt kan faktisk en dårlig katt få høye titler bare man gidder å bruke masse nok tid i showhallen.
Jeg gleder meg til å dra på utstilling og dommerseminar i Sverige i september. Her kan man sende en stille bønn til at det blir litt orden i sysakene. Hvis alt går rett for seg kan vi vise gode eksemplarer av rasen, og ha en dialog om hvordan rasen bør bedømmes. Da jeg startet med Sibirkatt brukte en del dommere boka for å se hvordan de skulle bedømmes. Noen dommere hadde aldri sett en Sibirkatt før. Kanskje de skulle dykket litt ned i kunnskapens verden slik at vi fortsatt har en rase å jobbe med i fremtiden. Mange dommere dømmer faktisk ikke etter den standarden som er nedfelt i FIFe. Vi hadde faktisk ikke hatt dette problemet hvis dommerne kunne skille en god og dårlig type fra hverandre. Vi har hørt flere versoner om hvordan Sibirkatten skal se ut. Den skal ligne på en gammel perser, skal ha sterkere underkjeve, breiere hode, lengre bein, større ører osv. Videre mener noen dommere at Sibirkatten skal ha underpels i juli/august. Hvem går vinterkledd midt på sommeren? Se øverste bilde av sommerpelset Sibir.
Dommere som selv er oppdrettere av skogkattrasene har en tendens til å dømme katten som sin egen rase. Vi har dessverre alt for mange Sibirkatter som ligner på Norsk Skogkatt. Oppdrettere som fortsetter denne trenden bidrar til å ødelegge Sibirkatten. Dette er min private mening. Sibirkatten er ikke en særegen rase. Man må faktisk bruke stamtavlen for å se hvilken rase en del av eksemplarene er. Det må vi faktisk ikke gjøre på Maine Coon og f. eks Perser. Bør det ikke være i oppdretterne sin interesse å stabilisere typen på Sibirkatten?
Alina Dostoyanie Sibiri*RU of Cirkumpolare. Født i 2004. Vår import fra Krasnoyarsk
Det er ikke enkelt å drive oppdrett av Sibirkatt når ingen er enig i hvordan Sibirkatten skal se ut. "Det er viktig at oppdretterne kommer med innspill til dommerne om hvordan vi ønsker at rasen skal se ut". Disse ordene kom fra FIFe sin president Annette Sjödin på en utstilling i Oslo i 2007. Dette er vi veldig enig i, men det er umulig når mange oppdrettere og dommere ikke vet hvordan rasen skal være. Det er ikke enighet om det. Det finnes ikke bare en måte å dømme Sibirkatten på men like mange bedømmelser som det finnes dommere. Vi som er oppdrettere bestemmer ikke lengre hvordan vår egen rase skal se ut. Det er dommerne som bestemmer og en del av dem dømmer direkte feil og dårlig. De har så stor makt til å påvirke en rase, og nye oppdrettere suger til seg av deres såkalte kunnskap. Hva skal man si til en nybegynner som nettopp har vært på utstilling og fått flotte bedømmelser på sin sibirkatt, når denne Sibirkatten overhodet ikke er noe å rope hurra for. Hvems ord veier tyngst? Erfarne oppdrettere eller dommeren som kanskje i tillegg driver med en helt annen rase privat. Selfølgelig vinner ofte dommerseddelen, dette verdipapiret der det står svart på hvitt hvor fin Sibirkatt man har. Jeg var på en utstilling der en Sibirkatt fikk sitt siste cert og ble Europa Champion. Denne Sibirkatten var fin som katt, men jeg ville aldri kunne sett at det var en Sibirkatt uten å ha sett stamtavlen. Denne katten er Europa Champion fordi eieren har tatt den med på mange nok utstillinger. Til slutt kan faktisk en dårlig katt få høye titler bare man gidder å bruke masse nok tid i showhallen.
Jeg gleder meg til å dra på utstilling og dommerseminar i Sverige i september. Her kan man sende en stille bønn til at det blir litt orden i sysakene. Hvis alt går rett for seg kan vi vise gode eksemplarer av rasen, og ha en dialog om hvordan rasen bør bedømmes. Da jeg startet med Sibirkatt brukte en del dommere boka for å se hvordan de skulle bedømmes. Noen dommere hadde aldri sett en Sibirkatt før. Kanskje de skulle dykket litt ned i kunnskapens verden slik at vi fortsatt har en rase å jobbe med i fremtiden. Mange dommere dømmer faktisk ikke etter den standarden som er nedfelt i FIFe. Vi hadde faktisk ikke hatt dette problemet hvis dommerne kunne skille en god og dårlig type fra hverandre. Vi har hørt flere versoner om hvordan Sibirkatten skal se ut. Den skal ligne på en gammel perser, skal ha sterkere underkjeve, breiere hode, lengre bein, større ører osv. Videre mener noen dommere at Sibirkatten skal ha underpels i juli/august. Hvem går vinterkledd midt på sommeren? Se øverste bilde av sommerpelset Sibir.
Dommere som selv er oppdrettere av skogkattrasene har en tendens til å dømme katten som sin egen rase. Vi har dessverre alt for mange Sibirkatter som ligner på Norsk Skogkatt. Oppdrettere som fortsetter denne trenden bidrar til å ødelegge Sibirkatten. Dette er min private mening. Sibirkatten er ikke en særegen rase. Man må faktisk bruke stamtavlen for å se hvilken rase en del av eksemplarene er. Det må vi faktisk ikke gjøre på Maine Coon og f. eks Perser. Bør det ikke være i oppdretterne sin interesse å stabilisere typen på Sibirkatten?
Alina Dostoyanie Sibiri*RU of Cirkumpolare. Født i 2004. Vår import fra Krasnoyarsk
Abonner på:
Innlegg (Atom)













