Huff, vi har enda ikke helt kommet oss over det som skjedde for 3 dager siden. Vi har 2 nyfødte kull og storkoser oss med julekattunger. På sen ettermiddag den 13 desember så jeg som vanlig til kattungene. Skulle spise middag og var på badet for å vaske hendene. Alt sto da bra til med mor og barn. Alina elsker å ligge på badet og der satte vi henne da hun skulle føde. Vi har skrudd ned varmekablene litt slik at hun skal ha god temperatur for seg og de små. Der har hun mat, vann og sin egen tissekasse. Alina liker at vi kommer innom badet for våre små ærender. Med andre ord så er hun glad i oss mennesker. Hun kunne ikke vært alene på et rom uten mennesker, men nå tilbake til det som skjedde. Døren har alltid vært igjen på badet men nå var den åpen. Etter middagen gikk jeg igjen på badet for å smøre hendene med håndkrem. Da ser jeg mot kattungene og kattemor, og der i kurven ser jeg noe som lyser rødt mot meg. Kattungen ligger og dier samtidig som den er flådd!!
Det ble stor ståhei i huset og dyrlegen ble ringt. Det var tidlig lørdag kveld så dyrlegen på vakt måtte ringes. De åpnet opp klinikken og ba oss komme med en gang. Dag og Cathrines søster Sarah hoppet i bilen og kjørte de 2 milene til Telemark Dyreklinikk. Kattungen ble pakket inn i bandasje fra førstehjelpsvesken som lå i bilen, og ble puttet inn i Dag sin raggsokk, og i en kurv med teppe over. Vi andre ventet hjemme i åndeløs spenning med tårer i øyekroken. Ja, dette kan høres ut som en snufsen historie men vi blir veldig knyttet til kattene og kattungene i vårt hjem. Vi ba og ba. regnet nesten med at kattungen ikke ville klare dette. Den var jo bare 45 timer gammel. Glad var vi da husbonden ringte hjem og sa at kattungen lå på operasjonsbordet og ble sydd. Da visste vi i hvertfall at dyrlegen mente han hadde en mulighet til å overleve. Vi regnet nesten med at dyrlegen ville anbefale avliving. Sarah holdt kattungen da den ble sydd. Den kunne ikke få bedøvelse siden den var så liten. Ville nok ikke ha tålt det. Dyrlegen ga antibiotika i nakken på kattungen før de reiste hjem, og vi fikk med sprøyte med antibiotika for det neste døgnet, og resept på mer. Nå var det bare å vente i spenning på utviklingen. Hvis kattungen overlevde de første 2 døgnene så ville det kanskje gå bra. Nå når jeg skriver dette har kattungen kommet over disse kritiske dagene og vi gleder oss over at det ser ut til å gå bra. Nå må vi finne et navn på N som går på det å være sterk, modig og overlevelse. Forslag tas i mot med takk! cirkumpolare@gmail.com
Her klipper vi opp bandasjen fra i går for å bytte den.
Den selvklebende bandasjen vi fikk hos dyrlegen er helt fantastisk. Den sitter fast når kattungen åler seg frem.
Vi ser på såret
Huff, kattebråket mellom mødrene skadet virkelig den lille.
Kattungen var flådd rundt magen og ned til låret.
Så små dem er. Alt for små til å oppleve noe slikt noe. Denne var bare 85 gram ved fødselen og er kullets minste.
Ren bandasje må på.
Det er godt å være to når slikt arbeid skal gjøres
Vi måtte bandasjere slik at "rullen" ikke ramlet av når kattungen beveget seg.
Andre foten måtte også ha et hull.
Ferdig!
Bandasjen må skiftes hver dag. Sårene gror pent men vi gir antibiotika for sikkerhets skyld. Det er mye som skal gro og man er ikke helt sikker på om noe hår ble igjen i såret selv om kattungen ble barbert der den be sydd. Foreløbig ser vi ingen tegn til infeksjon. Vi startet å støttemate kattungen i går. Den har mistet vekt etter dette og det er ikke lett med bandasje og sår, når man må krangle med sterke søsken om puppen.
