29 september 2005 I dag så kom vi frem til Tyomen klokken 08.00 Russisk tid. Klokken var da 04.00 i Norge. Marina og familien møtte oss på togstasjonen og vi reiste hjem dit. Dette er fantastiske folk og oppdrettere av Sibirkatten. Jeg gleder meg til å se våre 2 katter. Jeg har fått pannekaker til frokost som Marina har laget. Kjempegodt. Og kattene her er helt fantastiske. Veldig forskjellige fra mange av de Europeiske Sibirkattene. Jeg ser urkatten lang veg, og disse kattene har noe villt over seg. Nå har jeg sett Rembo for første gang og holdt han. En av verdens mest berømte Sibirkatter i live. De fleste har bare sett han på bilder. Cathrine, han er helt fantastisk. Disse linjene er noe av det beste som har hendt oss i Norge. Arlina og Arletta er så flotte i type og kjempegodt sosialisert. De kommer på fanget og koser hele tiden. Marina har gjort en fantastisk jobb med dem. Hun har masse bilder og dokumentasjon på Sibirkattens fortid. Jeg skal ta med meg dette hjem og brenne det på en CD. Dette er helt fantastisk for vår forsking Cathrine. Vi har vært en tur i centrum av Tyomen og på et museum. Marina sin mann tok bilder av meg ved siden av en Mammut som var funnet 50 mil her i fra. Den ser ut som den lever. Utrolig godt bevart. Nå reiser vi på et handlesenter. Skriver mer senere. Elsker deg Cathrine og gi klem til barna...

Rembo. Far til Alina. Fantastisk katt som jeg fikk den ære av å se og holde i dag den 29 september

Vår katt Alina. Datter til Rembo. Hun er bedre enn på bildet og jeg er ikke skuffet over det jeg så

Vår katt Arletta. Har den berømte Yasha fra Krasnyjarsk som far. Vi har senere vært inne i byen. Tyomen er en eneste byggeplass for tiden. De pusser opp og bygger nytt, men stilen er den samme som før. typisk østeuropeisk. Jeg satt i bilen med familien og spurte om vi skulle ta en kopp kaffe. Da kjørte dem hjem og lagde nydelig kaffe til meg. Roman kjeftet litt på meg og sa at jeg ikke måtte avtale ting med dem uten han. Å gå på kafe i Tyomen er så dyrt at det har vanlige folk ikke råd til. Jeg skulle heller ha sagt at jeg inviterer alle på kaffe. Men det var jo det jeg mente. Men jeg fikk i hvertfall en etterlengtet kopp hjemme av Marina. Middagen de serverte var nydelig. Poteter og sopp stekt i olje, og paprika med kjøttfyll. Begge deler smakte nydelig og det ble servert med rømme til. Ellers så har kvelden gått med til å prate Sibirkatt. Jeg har lært masse nytt. Blant annet at det finnes 3 forskjellige standarer bare lokalt i Sibir. Og alle disse standarene er riktige. En annen ting er mønstrene på Sibirkatten. EMS-kode 21 betyr "ticked mackrell" i Russland. Derfor kommer så mange Russiske katter til oss med denne fargekoden, og FIFe liker den ikke. I Europa står denne fargekoden for ubestemt farge. Snakk om å missforstå hverandre på tvers av kontinenter og språk. Jeg lærer hele tiden. Dette er et frodig sted for Sibirkatt kunnskap, og jeg reiser hjem med hele historien om Sibirkatten og opprinnelsen. Fantastisk for vår forsking Cathrine. Ellers så har våre 2 katter vært hos dyrlegen nå i kveld. De har blitt microchippet med ISO-godkjent chip, og vi hadde sendt micro-chipper fra Norge. Jeg hadde med meg Dronotal til behandling av bendelorm. Det er et krav at kattene må behandles med det innen 10 dager før avreise, og innen 7 dager etter at de har kommet hjem. Marina tok det med seg for å ta det hos veterinæren. Må jo ha bekreftelse i passet på at dette er gjort. Jeg måtte dessverre bli hjemme, for prisen hadde blitt skyhøy hvis jeg, en vestlig mann hadde vært med. I hvertfall når kattene er våre. Så Marina reiste til veterinæren for å ordne de siste forberedelsene med kattene. Klokken har blitt mye. jeg skal legge meg nå. Jeg har studert så mye gamle bilder av Sibirkatten, artikler og dokumenter. Dette er en oase for en Sibirkattinteressert. Men nå må inntrykkene fordøyes. Ringte min kone i kveld for å fortelle om alt og for å si god natt... Jeg har ikke fått tid og hadde dårlig forbindelse med internett i Tjumen. Reisen har gått fint og bildene fra reisen skal jeg legge ut så fort de er redigert Dag-Halvard Kristiansen Cirkumpolare Siberian Cats www.cirkumpolare.no

28 september 2005 Jeg er ikke vant til tidsforskjellen og at solen titter inn gjennom vinduet før noen i Norge har stått opp. Vi har nå 3 timers tidsforskjell. På mobilen min så står det at vi er inne i Kabanområdet. Jeg er kjempetrøtt etter en urolig natt på et humpete tåg. Tanken på at vi skal sitte på dette tåget i hele dag og neste natt er ikke oppmuntrende. Roman sover og jeg venter på at han skal våkne. Han må be om kaffe til meg, noe jeg må ha for å våkne. Når jeg tilslutt får meg kaffe så er den i poseform med melk. Huff!! Toalettene er så som så på toget. Jeg tok heldigvis med meg 2 ruller av Norsk toalettpapir hjemmefra. Roman har pratet med konduktørene slik at vi får oss en dusj. Vi får lov til å bruke den dusjen som er forbeholdt personellet. Det er i hvertfall litt fordeler med å være utenlandsk, men vi må betale rubler for dette også. Jeg prøvde å gå ut på perrongen for å ta meg en røyk. Måtte bare springe inn igjen etter nærmest å ha blitt overfallt av mennesker som vil selge meg glassting. De banker og hamrer på vinduet hver eneste gang vi stopper på en stasjon. Det er om å gjøre å skrike høyest for å vise oss det de selger gjennom vinduet. Plagsomt. Så nå tar jeg meg en røyk mellom 2 vogner isteden. Roman sprang ut på en tågstasjon for å skaffe litt mat til oss. Han kom inn igjen med nydelig kall mat innpakket på en tallerken. Dette var også noe folk solgte på stasjonene. Så nå koser vi oss med kald kylling, poteter og noe grønt. Kjempefersk og godt. Roman er vegetarianer og spiser poteter som han har fått tak i. Heldigvis så kjøpte han 2 middager slik at jeg kan kose meg i kveld også. Jeg kjeder meg nå på kvelden. Dagen har gått på et vis. Jeg har med meg lesestoff og får med det tiden til å gå. Det vi ser ute gjennom vinduet er endeløse stepper, skog og tundraer, små kollonihager, rosa hus og endeløse rekker med grå høyblokker i byene. Et gufs av kommunist tiden. Men naturen er fasinerende. Jeg savner Cathrine. Hun skulle ha vært med. Jeg vet hun sitter hjemme og bare venter på Sibirkattnytt.

Sibir 27 september til 4 oktober 2005. Cirkumpolare henter noen av sine foundationkatter. 27 september 2005. Jeg står opp hjemme klokken 05.00.for å rekke bussen til Oslo klokken 06.30. Jeg må ha litt tid sammen med min kone før jeg drar. Hun er litt lei seg for at jeg skal reise, og jeg synes alltid det er trist å reise fra min kone og mine barn. Flyr Aeroflot fra Gardemoen. Flyet går klokken 11.30. Flyturen er kjempefine med bra flyvær, men litt turbulens. I dag er det dårlig vær når jeg reiser fra Oslo. Vi har sikkert fått restene av stormen Rita over oss. Pratet i går med Vicky i Texas. Hun er fra Tomsk i Sibir, men bor i Dallas men sin Amerikanske ektemann, og er oppdretter av Sibirkatten. De ble skånet for mye av stormen som kom over Dallas i for av kraftig regn. Turbulensen hadde vært større hvis jeg hadde flydd nordover p.g.a. fjellene. Jeg flyr over Sverige, Åland, Finland og de Baltiske statene til Moskva. Terrenget er flatt nesten hele vegen så flyværet har vært bra og turbulensen liten i forhold til været. Lander i Moskva 14.05 Norsk tid. Her er klokken 16.05. Altså 2 timer forskjell. Roman møter meg på flyplassen, men FOR en kø gjennom passkontrollen!! Alt går fint og visumet mitt er i orden. Vi reiser med T-banen gjennom Moskva mot togstasjonen. Jeg får ikke sett så mye til Moskva, men vi stopper på en bistro og spiser middag før vi går på toget. Roman bestiller biletter til Tyomen og jeg er glad for at det går et tog i dag. Sitter på toget som gikk klokken 20.00 på kvelden Norsk tid. Gulvet i tågkupeen er smakløst malt rosa. De er glad i farver. Heldigvis fikk vi tid til å handle mat før vi reiste. Jeg plugget inn mobilen i en stikk kontakt i gangen på toget, men mobilen ble tatt i fra meg av konduktøren. Jeg var uten mobilen i flere timer før Roman klarte å få den tilbake. Det viste seg at det ikke var lov til å lade telefonen på toget. Den måtte lades på konduktøren sitt kontor. Jeg måtte betale noen rubler for å få den tilbake. Jeg tror bare at de skulle tjene seg noen penger. Pengene stikkes nok i egen lomme. Har fått spist litt så nå legger vi oss. Vi har en liten sovekupe. jeg kan jo til slutt nevne at Roman er en venn av Cathrines mor og en venn av familien. Han har ofte besøkt oss i Norge, men kommer fra Sibir. Derfor går det så bra på denne reisen. Roman er med som tolk. Ingen som jeg har møtt foreløbig snakker Engelsk. God natt!