mandag 9. mai 2011

Om Sibirkatt, type og bedømmelse

Sibaris Ceriy Dostoyanie Sibiri*RU of Cirkumpolare. Født i 2005. Import fra Krasnoyarsk. I sommerpels


Det er ikke enkelt å drive oppdrett av Sibirkatt når ingen er enig i hvordan Sibirkatten skal se ut. "Det er viktig at oppdretterne kommer med innspill til dommerne om hvordan vi ønsker at rasen skal se ut". Disse ordene kom fra FIFe sin president Annette Sjödin på en utstilling i Oslo i 2007. Dette er vi veldig enig i, men det er umulig når mange oppdrettere og dommere ikke vet hvordan rasen skal være. Det er ikke enighet om det. Det finnes ikke bare en måte å dømme Sibirkatten på men like mange bedømmelser som det finnes dommere. Vi som er oppdrettere bestemmer ikke lengre hvordan vår egen rase skal se ut. Det er dommerne som bestemmer og en del av dem dømmer direkte feil og dårlig. De har så stor makt til å påvirke en rase, og nye oppdrettere suger til seg av deres såkalte kunnskap. Hva skal man si til en nybegynner som nettopp har vært på utstilling og fått flotte bedømmelser på sin sibirkatt, når denne Sibirkatten overhodet ikke er noe å rope hurra for. Hvems ord veier tyngst? Erfarne oppdrettere eller dommeren som kanskje i tillegg driver med en helt annen rase privat. Selfølgelig vinner ofte dommerseddelen, dette verdipapiret der det står svart på hvitt hvor fin Sibirkatt man har. Jeg var på en utstilling der en Sibirkatt fikk sitt siste cert og ble Europa Champion. Denne Sibirkatten var fin som katt, men jeg ville aldri kunne sett at det var en Sibirkatt uten å ha sett stamtavlen. Denne katten er Europa Champion fordi eieren har tatt den med på mange nok utstillinger. Til slutt kan faktisk en dårlig katt få høye titler bare man gidder å bruke masse nok tid i showhallen.

Jeg gleder meg til å dra på utstilling og dommerseminar i Sverige i september. Her kan man sende en stille bønn til at det blir litt orden i sysakene. Hvis alt går rett for seg kan vi vise gode eksemplarer av rasen, og ha en dialog om hvordan rasen bør bedømmes. Da jeg startet med Sibirkatt brukte en del dommere boka for å se hvordan de skulle bedømmes. Noen dommere hadde aldri sett en Sibirkatt før. Kanskje de skulle dykket litt ned i kunnskapens verden slik at vi fortsatt har en rase å jobbe med i fremtiden. Mange dommere dømmer faktisk ikke etter den standarden som er nedfelt i FIFe. Vi hadde faktisk ikke hatt dette problemet hvis dommerne kunne skille en god og dårlig type fra hverandre. Vi har hørt flere versoner om hvordan Sibirkatten skal se ut. Den skal ligne på en gammel perser, skal ha sterkere underkjeve, breiere hode, lengre bein, større ører osv. Videre mener noen dommere at Sibirkatten skal ha underpels i juli/august. Hvem går vinterkledd midt på sommeren? Se øverste bilde av sommerpelset Sibir.

Dommere som selv er oppdrettere av skogkattrasene har en tendens til å dømme katten som sin egen rase. Vi har dessverre alt for mange Sibirkatter som ligner på Norsk Skogkatt. Oppdrettere som fortsetter denne trenden bidrar til å ødelegge Sibirkatten. Dette er min private mening. Sibirkatten er ikke en særegen rase. Man må faktisk bruke stamtavlen for å se hvilken rase en del av eksemplarene er. Det må vi faktisk ikke gjøre på Maine Coon og f. eks Perser. Bør det ikke være i oppdretterne sin interesse å stabilisere typen på Sibirkatten?
Alina Dostoyanie Sibiri*RU of Cirkumpolare. Født i 2004. Vår import fra Krasnoyarsk

søndag 8. mai 2011

S-litter

Begge disse nydelige kattene blir i vårt oppdrett. Both kittens stays with us.



Sibirkatt og allergi

A

lle Russere husker denne katten fra sin barndom, men få av dem har tenkt på at denne katten bærer på
en unik historie fra Russland. Sibirkatten er også en av de mest spennende naturlige raser i verden.
Naturen har selv formet denne katten som har tilpasset seg det utfordrende klimaet i Sibir. Resultatet av
denne naturlige utvelgelsen er en naturlig og kompakt kropp. Pelsen er semilang og har et vannavstøtende
lag øverst. Ørene er medium til små for å hindre varmetap og mellom potene har den hårtufser.

Denne vakre katten har sitt utspring i det kalde Sibir og blir mer og mer populær verden rundt Noen av de
beste Sibirkattene og linjene vi kjenner i dag er noen fantastiske katter fra Krasnojarsk i Sibir. Noen av disse
kattene er krysning mellom katter fra den Europeiske delen av Russland, og katter fra Fjerne Østen og Sibir.
Den varme personligheten er tiltalende samtidig som katten er veldig selvstendig. Den er kjærlig, varm og
leken, noe som gjør den til en flott venn og familiemedlem. Sibirkatten kan adoptere en hvilken som helst
livsstil til familien de bor hos, og være alene hjemme mens familien er på jobb. De blir ikke rastløse av den
grunn. Den er smart og fungerer godt i familier med hund. Sibirkatten er lett å stelle. Den trenger bare og
børstes et par ganger i uka hvis du ikke stiller den. Mange mennesker blir positivt overrasket når dem ikke
får allergireaksjoner i kontakt med Sibirkatten. Dette har nok vært en av årsakene til denne kattens
popularitet. På grunn av dens rolige personlighet kan man ofte observere dens tålmodige lek med barn.
Sibirkatten er en fantastisk familiekatt. Dens naturlige og harmoniske utseende kan ikke glemmes av dem
som ser denne katten for første gang.

Allergi og Sibirkatt

Det har vist seg gjennom flere år, og fra flere steder i verden, at Sibirkatten kan være allergivennlig.
Årsakene kan være flere og står omtalt på mange hjemmesider.
Både pels, flass, slim og sekreter hos et dyr kan gi allergi hos mennesker. Hos katter er det mest allergener i
spyttet. Når katter slikker pelsen, tørker spyttet fort og fyker av hårene som lett svevestøv som mennesker
puster inn. I kattespyttet finnes et protein som heter FEL D-1, og det er dette stoffet mange reagerer på..
Sibirkatten mangler eller har lave konsentrasjoner av dette proteinet. Det betyr at mange som ellers ikke
tåler katt, ikke vil reagere allergisk mot denne katten. Hver person må allikevel testes individuelt for å se om
de tåler rasen.
Oppdrettere generelt vil understreke at allergi kan være veldig individuelt, og allergikere kan reagere
forskjellig på samme katt. Det finnes som sagt ingen garantier.
Vi har i dag flere testhjem rundt om i landet, så man har gode muligheter til å få testet seg.
De fleste reagerer relativt fort når det er katt i huset, og ved å besøke et hjem der det er sibirkatt, vil de
raskt finne ut om de tåler katten.

Litt om hvordan Testing på allergi foregår.

For å være testhjem så mener vi at følgende kriterier bør være oppfylt. De som skal teste seg bør sette en
del krav til testhjem.

Man bør ikke teste seg på kattunger. Disse kan være mere allergene. De inneholder melkeproteiner og
eggehvitestoffer etter mor og melken de får. Da kan man få allergi. Testsituasjonen er ikke reell i og med at
voksne Sibirkatter ikke har disse stoffene. Katten er liten i bare noen måneder og man skal ha katten i
mange år. Sørg derfor for at det ikke er kattunger i det hjemmet dere skal teste dere i.

I et testhjem skal det ikke være andre dyr enn Sibirkatt. Det skal ha gått veldig lang tid siden det var andre
dyr i testhjemmet, slik at ikke allergene stoffer sitter igjen i huset.

Et testhjem skal ikke ha stekt mat noen timer før besøkende kommer. Noen allergikere tåler ikke stekeosen
som sitter igjen i huset.

Man bør ikke teste seg i Pollensesongen hvis man i tillegg har pollenallergi.

Man skal ikke ha utsatt seg for andre allergene ting før man lar seg teste. Man skal vite at det er Sibirkatten
som gir reaksjon og ikke andre ting. Et godt testhjem viser hensyn til den som skal la seg teste, slik at det
ikke oppstår kryssallergi i forbindelse med besøket.

Et erfarent testhjem har ikke blomster i huset som kan gi reaksjon. Julestjerne er et kjent eksempel på det.

Allergikere som vanligvis IKKE bruker allergimedisiner bør ikke ta medisiner før testbesøk. Hvis allergikere
MÅ bruke allergimedisiner daglig, så skal disse fortsatt tas etter forskrift fra legen.

Det er ikke noen forskjell på om testhjemmet har røytetid eller ikke. Man kan teste seg uansett. En allergiker
skal tåle røytende Sibirkatter også.

Når det gjelder barn og testing så bør vi være oppmerksom på en del ting. Barn har mange ganger et
inndelig ønske om å få et husdyr. Derfor så sier barn ikke alltid fra når de reagerer, eller de kjenner det for
sent. Derfor bør foreldrene under testing være ekstra oppmerksomt på barnets reaksjoner, og ha
allergimedisin med seg. Dette vet alle foreldre.

Noen kan få reaksjon dagen etter eller noen dager etter et testbesøk. Da er det viktig å finne ut hva som
forårsaket reaksjonen. Var det Sibirkatten eller noe annet? Kan kryssallergi ha oppstått? Det er da viktig å
få gjort et nytt besøk for å se om det samme skjer. I mange andre tilfeller der allergikeren føler seg usikker,
så er det viktig å teste seg flere ganger. Men vi vil også understreke at for mange så er det nok med 1
besøk. De fleste som har testet seg reagerer bare de kommer innenfor døra i et hus som har andre
katteraser. Så de vet godt hvordan de reagerer på Sibirkatten, og hvor mange besøk de trenger for å være
sikre.

Vi vil også understreke at man kan reagere på Sibirkatten. Kjøp aldri en Sibirkatt hvis du er allergisk, uten å
teste deg først. Seriøse oppdrett selger heller ikke til mennesker som ikke har latt seg teste negativt først.
Hvis oppdrett selger til allergikere som ikke har latt seg teste, så er det grunn til å stille et stort spørsmål til
om det oppdrettet er seriøst.

Hvordan foregår testing?

Når man besøker et testhjem så setter man seg i sofaen og prater. Drikker kaffe og allergikeren koser med
Sibirkattene. Man er altså på et vanlig besøk slik som hos venner. Man blir i testhjemmet til man er sikker på
sin egen reaksjon og avtaler tid for nytt møte hvis man trenger det. I noen av tilfellene har vi i tillegg sendt
hår i Posten til testing, men dette er bare et supplement til vanlig testing. DNS sine testhjem er godkjente og
følger prosedyrene for testing slik at ellergikeren skal føle seg trygg.