Om å velge kattunge til avl og show.

Artikkel som sto skrevet i SIB nytt. selskapet Sibirisk katt i Sverige sitt medlemsblad.

Siberikos Junise of Cirkumpolare Når man skal plukke ut en kattunge for videre avl så er det viktig å se på vekt, psyke og helse fra fødselen av. Det er viktig å følge utviklingen fra fødsel og fremover. Hvis man skal plukke ut en kattunge fra et kull så bør man vente lengst mulig før man bestemmer seg. Regelen om at man ofte ser hvor lovende en kattunge er etter 5-7 uker gjelder ikke alltid. Når man planlegger å kjøpe en katt til avl så må man først og fremst sette seg inn i linjene. Man bør ha førstehånds kunnskap om hva det er man kjøper. I en stamtavle bør man finne ut om det er stabile katter bakover som gir god helse og god type. Finnes det sykdommer i linjene, og krysser linjene seg bakover slik at gode eller dårlige egenskaper forsterkes. Vi har noen katter bak i mange stamtavler som er stabile og som gir god type. Hvordan skal en god Sibirkattunge se ut. I ditt valg av kattunge som skal føre ditt oppdrett videre gjennom sine gener, er det viktig at man har kunnskap om hvordan man ser at en kattunge er lovende. Ingen kan garantere en katt sitt fremtidige utseende, men vi har noen maler vi kan gå etter, som sjelden tar feil. En god kattunge har en god fødselsvekt. Over 100 gram. Gjerne 110-120 gram. I store kull kan kattungene ha en litt lavere vekt uten at det har betydning. Vi ønsker størrelse på rasen og da bør store dyr velges ut. Nå vil vi også si at man ikke skal stole blindt på fødselsvekt hvis andre kattunger går forbi i vekt og størrelse. Den minste ved fødsel kan bli den største men det hører ikke med til det som er mest vanlig. Det første vi ser etter når kattungene har kommet til verden er hodet. Hodet SKAL være stort på en god kattunge. Proposisjonene er faktisk nesten på plass fra fødselen av. En sterk kattunge søker relativt raskt til mors bryst for å suge melk. Dette er også et godt tegn med hensyn til videre avl. Faktorer som også er viktig å tenke på er overlevelse. Hvordan overlevelsen på denne naturrasen er uten for mye menneskelig innblanding. Må man hjelpe kattungene mye, eller er dem sterke fra fødsel av slik at de selv kan lete seg fram til mat. Vi bør også se på moren. Hvordan er hun som mor? Hvordan er hennes fødsler? Selv om du velger ut en hanne, så fører han genene videre hvis mor har tunge fødsler, og dårlig overlevelse på kattunger/svake kattunger som trenger mye hjelp. Vi vil her påpeke at en svak kattunge som blir syk de første 14 dagene sjelden overlever, men dette er en annen sak som fortjener en egen artikkel. Man må ikke avle på linjer med sykdommer. Dette svekker rasen på sikt. Vi har god diversitet i Sibirkatten. Argumenter om at populasjonen er liten og at vi må sikre alle linjer er feil. Alle linjer ER ikke gode for rasen. Som gode oppdrettere MÅ man selektere. Generelt sett skal en kattunge mellom 6-8 uker være rund og fyldig med runde former og kraftige labber. En liten uformell kattunge standard: Hodet. Hodet skal være stort og formet som en trapes. Trapesen er til stede fra fødselen av. Katten skal ha en relativt kort panne og være flat på toppen av hodet. Hodet skal være stort ved fødselen av. Profilen er uten stopp der det butter mykt oppover fra nesen mot pannen. Etter hvert som kattungen vokser er det viktig at hodet holder proposisjonene. Det skal fortsatt være kraftig. Det er viktig at hodet er lengre fra nesetipp til bak i skallen, enn bredden fra kinnben til kinnben. Oppdretter må ha i tankene at lengden på hodet vil slutte å vokse rundt 1 år, mens hodet bredder seg til katten er 4-5 år. Dette gjelder særlig hannene. Hunnene har liten vekst i bredden etter 2,5-3 år. Snuten skal ikke være spiss i noen stadier av kattens vekst. Viktig!! Det er viktig å ha i tankene at en hunnkatt ikke bredder seg så mye som en hannkatt. En hunnkatt kan ikke være så lang i hodet som en hanne skal være, i forhold til bredden. Ellers kan en hunnkatt lett bli spiss i snuten. Hun får da en NFO look. Det er motsatt med en hannkatt som ikke har nok lengde i skallen (altså fra nese til bakhode), i forhold til bredden. Han kan lett bli like bred i hodet som hodet er langt. Dette ses svært godt på hanner rundt 9-12 måneder. Da skal hodet være en del lengre enn bredden. Skjer denne feilen så er katten utenfor standarden i de fleste forbund. Du har en katt med perserlook og samme hodefasong som en Britisk korthår. Hodet er en av de tingene som vesentlig skiller Sibirkatten fra de andre skogkattrasene. Ører. Ørene på en kattunge skal være Medium til medium minus i størrelse med en åpen base. Avstanden på ørene skal være slik at man får lengden på et øre i mellom. Dette i forhold til den aktuelle ørestørrelsen til katten man måler. Det er liten forskjell her og på voksne katter. Ørene er ofte store på kattunger i forhold til voksne og stanser i veksten rundt 1 års alder. De skal være mykt rundet og bøyet en liten anelse fremover. Har ørene tufser er det å foretrekke. Øyne: Medium i størrelse med god bredde i mellom. Det ytterste hjørnet skal skrå litt oppover. Fargen på en kattunge sine øyne er ikke utviklet og kan være litt brunlige uten at det er feil. Ofte får kattene sin øyenfarge innen de er 1 år. Øynene må ikke være for runde, sitte for tett eller være for store og stirrende. Blikket til katten vil ikke rette på seg når katten utvikler seg. Stirrende øyne som liten betyr stirrende øyne som voksen. En fargeskala fra gult til grønt var fra gammelt av veldig riktig for rasen. Kroppen: En god Sibirkattunge er rund i kroppen. Bakbena er litt lengre enn frambena og dette er tydelig fra rundt 10 uker. Labbene skal være store og runde. Hele kattungen skal være som en liten bjørn. Runde former, kraftig med sterk benstamme. Benstammen SKAL være sterk fra katten er liten. Den må ikke kjennes spinkel ut eller være «løs». I kattungens vekst etter 12 uker kan den være litt hengslete. Vi sier at den har blitt tenåring. Det eksisterer frustrasjon hos dommere som dømmer katter i denne alderen. Sibirkatter har en tendens til å vokse litt usymmetrisk. Pels: Pelsen fortjener et eget punkt i artikkelen med hensyn til dens utvikling. Pelsen på en kattunge kan variere en del. Noen kattunger er mer pelset enn andre. Her er det viktig å se på foreldrene og linjene sin pels hvis du er i tvil. Med hensyn til avl må du kanskje vente med utvelgelsen til pelsen har vokst mer ut. Dette kan være spesielt nyttig hvis du ønsker å avle deg vekk fra myk pels. Det er også viktig å understreke at noen farger har naturlig mykere pels enn Tigrete og spottede katter av klassiske Skogfarger. Disse skal ha en litt stri pels. Tabbykatter kan også ha mykere pels (N 22 katter), men det gjelder ikke alle. Man skal mellom 10 og 12 uker kunne se og kjenne på kattungen sin ryggpels mot halen. Denne skal ha noen “crispy, striere” hår i forhold til underpelsen. Det kan være en god indikasjon på at pelsen blir bra, men man kan ikke være 100 % sikker på en kattunge. Feil Rett profil, katt med Perser trekk, lang, tynn, lite hode, flate og svake kinnben, hengende overleppe, små runde og dype øyne, øyne som sitter for tett, store eller tette plasserte ører, rette og ører som sitter høyt, perserører (små lavtstående, friserte med mye pels), for kort, for lang kropp med svak benbygning, små, slank og lang hals. Halen på en kattunge er ofte ganske kort i forhold til voksen. Dette er naturlig og vokser seg til. Noen ord til ettertanke… Man kan ikke unnskylde en dårlig katt med å si at den tilhører en linje som utvikler seg sent. Visse karaktertrekk SKAL utmerke seg tidlig. Med hensyn til avl kan man forsterke egenskaper, eller hente inn egenskaper fra en annen linje. Da vil avlen komme inn i et langsiktig program som tar hensyn til å hente inn eller fjerne visse egenskaper. F1, F2, F3… Dette kan sammenlignes med å avle ut CS-genet av Sibirkattstammen. Det kan ikke gjøres i bare en paring, men må skje over tid. Det samme gjelder med feil. Det tar ofte lang tid å avle disse ut. Det er ikke riktig å ta en god katt og parre denne med en dårlig katt, i den tro at man får noe midt i mellom. Med det mener vi at det ikke blir langsiktig. Kattungene får genene enten fra mor eller far med hensyn til det som blir uttrykt. (fenotypisk = det vi ser). Vi kan ofte se likhet helt tilbake til tippoldeforeldre og lengre. Når man skal velge grunnkatter i sitt oppdrett så er det viktig å velge gode katter. Med det mener vi rasetypiske katter med gode gener og god helse. Vi har linjer som gir gode rasetypiske katter. Skal du velge ut en kattunge så bør du velge en som typemessig utmerker seg tidlig. En ny oppdretter bør velge en stabil linje som ikke gir noen store overraskelser. Når en bonde skal så frø så legger han et godt grunnlag først. Han velger frø som gir god kvalitet og god avling. Dette er en god metafor for å bygge opp et godt oppdrett av Sibirkatt. Å jobbe med foundation er vanskelig og et langsiktig arbeid. Man må være villig til å ta risiko (prøve og feile), og ikke la dårlige dyr eller dårlige kombinasjoner føre sine gener videre. Cathrine & Dag Kristiansen Cirkumpolare Siberian Cats www.cirkumpolarecats.com