Det er ikke enkelt å drive oppdrett av Sibirkatt når ingen er enig i hvordan Sibirkatten skal se ut. "Det er viktig at oppdretterne kommer med innspill til dommerne om hvordan vi ønsker at rasen skal se ut". Disse ordene kom fra FIFe sin president Annette Sjödin på en utstilling i Oslo i 2007. Dette er vi veldig enig i, men det er umulig når mange oppdrettere og dommere ikke vet hvordan rasen skal være. Det er ikke enighet om det. Det finnes ikke bare en måte å dømme Sibirkatten på men like mange bedømmelser som det finnes dommere. Vi som er oppdrettere bestemmer ikke lengre hvordan vår egen rase skal se ut. Det er dommerne som bestemmer og en del av dem dømmer direkte feil og dårlig. De har så stor makt til å påvirke en rase, og nye oppdrettere suger til seg av deres såkalte kunnskap. Hva skal man si til en nybegynner som nettopp har vært på utstilling og fått flotte bedømmelser på sin sibirkatt, når denne Sibirkatten overhodet ikke er noe å rope hurra for. Hvems ord veier tyngst? Erfarne oppdrettere eller dommeren som kanskje i tillegg driver med en helt annen rase privat. Selfølgelig vinner ofte dommerseddelen, dette verdipapiret der det står svart på hvitt hvor fin Sibirkatt man har. Jeg var på en utstilling der en Sibirkatt fikk sitt siste cert og ble Europa Champion. Denne Sibirkatten var fin som katt, men jeg ville aldri kunne sett at det var en Sibirkatt uten å ha sett stamtavlen. Denne katten er Europa Champion fordi eieren har tatt den med på mange nok utstillinger. Til slutt kan faktisk en dårlig katt få høye titler bare man gidder å bruke masse nok tid i showhallen.
Jeg gleder meg til å dra på utstilling og dommerseminar i Sverige i september. Her kan man sende en stille bønn til at det blir litt orden i sysakene. Hvis alt går rett for seg kan vi vise gode eksemplarer av rasen, og ha en dialog om hvordan rasen bør bedømmes. Da jeg startet med Sibirkatt brukte en del dommere boka for å se hvordan de skulle bedømmes. Noen dommere hadde aldri sett en Sibirkatt før. Kanskje de skulle dykket litt ned i kunnskapens verden slik at vi fortsatt har en rase å jobbe med i fremtiden. Mange dommere dømmer faktisk ikke etter den standarden som er nedfelt i FIFe. Vi hadde faktisk ikke hatt dette problemet hvis dommerne kunne skille en god og dårlig type fra hverandre. Vi har hørt flere versoner om hvordan Sibirkatten skal se ut. Den skal ligne på en gammel perser, skal ha sterkere underkjeve, breiere hode, lengre bein, større ører osv. Videre mener noen dommere at Sibirkatten skal ha underpels i juli/august. Hvem går vinterkledd midt på sommeren? Se øverste bilde av sommerpelset Sibir.
Dommere som selv er oppdrettere av skogkattrasene har en tendens til å dømme katten som sin egen rase. Vi har dessverre alt for mange Sibirkatter som ligner på Norsk Skogkatt. Oppdrettere som fortsetter denne trenden bidrar til å ødelegge Sibirkatten. Dette er min private mening. Sibirkatten er ikke en særegen rase. Man må faktisk bruke stamtavlen for å se hvilken rase en del av eksemplarene er. Det må vi faktisk ikke gjøre på Maine Coon og f. eks Perser. Bør det ikke være i oppdretterne sin interesse å stabilisere typen på Sibirkatten?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar