Det avles på dårlige katter.

Litt tragisk å se hva slags Sibirkatter det avles på. Så mye dårlige katter. Søte og fine til kos, men ikke til å avle på. Egentlig ganske skammelig. Det avles på små katte, persertype, katter med arvelige sykdommer i flere ledd. Mange katter har nesten ikke snute lengre. Jeg ser små dype og stikkende øyne, eller øyne som tallerkener. Det er også rart å se katter med store overlepper. Akkurat slik Maine Coon har. Mange har avlet bort den karakteristiske vikende haken som denne rasen skal ha. Dessverre etter råd fra uvitende dommere som har påstått at katten vil lide under en slik "svak"hake. Dette er Bullshit, og noe av det denne flotte rasen har som sin egenart. Jeg ser også dommere som favoriserer persertype. Derfor vinner så mange med perserblod i årene. Hvem vil vel ikke ha en vinner? Og mange dommere elsker denne typen som er det motsatte av hva en Sibirkatt skal være. Det rare er at de som har disse kattene ikke ser hva dem har. De har lukket øynene og tror at Sibirkatten skal se slik ut.

 Sibirkatten er ikke lengre det den var da vi startet. Man ekspedimenterer med katter som ikke egner seg til avel i håp om å få noe bedre. Linjer med sterke genetiske sykdommer som HCM er en stor risiko å avle på. Jeg ser at disse linjene multipliseres ex antall ganger i en stamtavle. Til slutt vil den genetiske diversiteten være så lav at sykdommer og missdannelser vil oppstå. Like lav som i noen andre raser.

Det er noen andre ting som sies om rasen. Såkalte sannheter som ikke er så sanne.
 Noen slike påstått sannheter er:

"Disse linjene bruker lang tid på å utvikle seg til god type"
"Det er bare i visse stader av de første 12 ukene at man kan se om en katt er lovende"
"Hvis man parrer en dårlig type katt med en god type katt, så får man noe midt i mellom"
"En dårlig typet mor gir alltid bedre avkom enn seg selv" 

Sannheter er at noen veldig få linjer bruker år på å utvikle type. De fleste gode katter skal vise seg som lovende gjennom hele tiden. Selv om de går gjennom vekst og "ungdomsperiode" I disse fasene er det også "maler" for god type katt. Dette SKAL en god oppdretter/erfaren utstiller kunne se gjennom hele kattens utviklingsperiode. Dette går på erfaring og kunnskap. Er man ny oppdretter bør man ha en god menor som ser disse tingene, og som selv har fulgt mange katters utviklingsperiode.

Gjennom kattens 12 uker kan en god og erfaren oppdretter plukke ut katter som egner seg til avl og utstilling, og katter som bør selges til kos. Nå ser vi at katter som selges til kos bør gå til avl og visa versa. De første 12 ukene er en enorm utvikling hos kattungen. Dette er også faser. Stort hode ved fødsel er et godt tegn på en god katt. Fødselsvekt er en indikasjon selv om den er litt mer usikker. En sikker vekstrate er positivt. Bredde i hodet er et godt tegn. Kraftige labber fra 3-4 ukers alderen og utover. Et godt og våkent blikk ser man tidlig. Har kattungen "stikkende øyne så vil den mest sannsynelig ha dette i voksen alder også. Øyne er noe av det som forandrer seg minst forutenom farve det første året. Farven endrer seg.

 "Hvis man parrer en dårlig type katt med en god type katt, så får man noe midt i mellom" . Hmmm, ja det tror mange oppdrettere på. Genetisk vil man få noe midt i mellom. Man må jobbe med selektiv avl gjennom generasjoner for å endre f.eks en hodefasong. Det er snakk om generasjoner.

"En dårlig typet mor gir alltid bedre avkom enn seg selv"   Dette gjelder som oftest hvis moderkatten har minst en foreldre som har god type.

Du kan bare få det resultatet en katt arvemessig har i seg.