Sibir 27 september til 4 oktober 2005. Cirkumpolare henter noen av sine foundationkatter. 27 september 2005. Jeg står opp hjemme klokken 05.00.for å rekke bussen til Oslo klokken 06.30. Jeg må ha litt tid sammen med min kone før jeg drar. Hun er litt lei seg for at jeg skal reise, og jeg synes alltid det er trist å reise fra min kone og mine barn. Flyr Aeroflot fra Gardemoen. Flyet går klokken 11.30. Flyturen er kjempefine med bra flyvær, men litt turbulens. I dag er det dårlig vær når jeg reiser fra Oslo. Vi har sikkert fått restene av stormen Rita over oss. Pratet i går med Vicky i Texas. Hun er fra Tomsk i Sibir, men bor i Dallas men sin Amerikanske ektemann, og er oppdretter av Sibirkatten. De ble skånet for mye av stormen som kom over Dallas i for av kraftig regn. Turbulensen hadde vært større hvis jeg hadde flydd nordover p.g.a. fjellene. Jeg flyr over Sverige, Åland, Finland og de Baltiske statene til Moskva. Terrenget er flatt nesten hele vegen så flyværet har vært bra og turbulensen liten i forhold til været. Lander i Moskva 14.05 Norsk tid. Her er klokken 16.05. Altså 2 timer forskjell. Roman møter meg på flyplassen, men FOR en kø gjennom passkontrollen!! Alt går fint og visumet mitt er i orden. Vi reiser med T-banen gjennom Moskva mot togstasjonen. Jeg får ikke sett så mye til Moskva, men vi stopper på en bistro og spiser middag før vi går på toget. Roman bestiller biletter til Tyomen og jeg er glad for at det går et tog i dag. Sitter på toget som gikk klokken 20.00 på kvelden Norsk tid. Gulvet i tågkupeen er smakløst malt rosa. De er glad i farver. Heldigvis fikk vi tid til å handle mat før vi reiste. Jeg plugget inn mobilen i en stikk kontakt i gangen på toget, men mobilen ble tatt i fra meg av konduktøren. Jeg var uten mobilen i flere timer før Roman klarte å få den tilbake. Det viste seg at det ikke var lov til å lade telefonen på toget. Den måtte lades på konduktøren sitt kontor. Jeg måtte betale noen rubler for å få den tilbake. Jeg tror bare at de skulle tjene seg noen penger. Pengene stikkes nok i egen lomme. Har fått spist litt så nå legger vi oss. Vi har en liten sovekupe. jeg kan jo til slutt nevne at Roman er en venn av Cathrines mor og en venn av familien. Han har ofte besøkt oss i Norge, men kommer fra Sibir. Derfor går det så bra på denne reisen. Roman er med som tolk. Ingen som jeg har møtt foreløbig snakker Engelsk. God natt!