28 september 2005 Jeg er ikke vant til tidsforskjellen og at solen titter inn gjennom vinduet før noen i Norge har stått opp. Vi har nå 3 timers tidsforskjell. På mobilen min så står det at vi er inne i Kabanområdet. Jeg er kjempetrøtt etter en urolig natt på et humpete tåg. Tanken på at vi skal sitte på dette tåget i hele dag og neste natt er ikke oppmuntrende. Roman sover og jeg venter på at han skal våkne. Han må be om kaffe til meg, noe jeg må ha for å våkne. Når jeg tilslutt får meg kaffe så er den i poseform med melk. Huff!! Toalettene er så som så på toget. Jeg tok heldigvis med meg 2 ruller av Norsk toalettpapir hjemmefra. Roman har pratet med konduktørene slik at vi får oss en dusj. Vi får lov til å bruke den dusjen som er forbeholdt personellet. Det er i hvertfall litt fordeler med å være utenlandsk, men vi må betale rubler for dette også. Jeg prøvde å gå ut på perrongen for å ta meg en røyk. Måtte bare springe inn igjen etter nærmest å ha blitt overfallt av mennesker som vil selge meg glassting. De banker og hamrer på vinduet hver eneste gang vi stopper på en stasjon. Det er om å gjøre å skrike høyest for å vise oss det de selger gjennom vinduet. Plagsomt. Så nå tar jeg meg en røyk mellom 2 vogner isteden. Roman sprang ut på en tågstasjon for å skaffe litt mat til oss. Han kom inn igjen med nydelig kall mat innpakket på en tallerken. Dette var også noe folk solgte på stasjonene. Så nå koser vi oss med kald kylling, poteter og noe grønt. Kjempefersk og godt. Roman er vegetarianer og spiser poteter som han har fått tak i. Heldigvis så kjøpte han 2 middager slik at jeg kan kose meg i kveld også. Jeg kjeder meg nå på kvelden. Dagen har gått på et vis. Jeg har med meg lesestoff og får med det tiden til å gå. Det vi ser ute gjennom vinduet er endeløse stepper, skog og tundraer, små kollonihager, rosa hus og endeløse rekker med grå høyblokker i byene. Et gufs av kommunist tiden. Men naturen er fasinerende. Jeg savner Cathrine. Hun skulle ha vært med. Jeg vet hun sitter hjemme og bare venter på Sibirkattnytt.